BORTE   ER    DU   N�

Av barndoms smerte gror   sjel og sinn forkj�rt

Men - godt! - var ditt hjerte

Vitner jeg, til de som ikke har l�rt

Borte er du n�

Havet rev din pneuma ut

Midt i livet; d�den brutal og r�

Akkompagnert av orkanen,  ditt liv ebbet ut

To gutter og en gitar ved kvelds kj�kken bord

Det er ikke mulig � glemme det!

Sanger og Pr�ysens ord;

Langt inn i nattens dype fred

Mine f�rste akkorder  l�rte jeg da

Hvilket fry for et barnesinn!

Et slikt minne kan ingen ta!

Takk Kurt; din  kunnskap ble ogs� min

Gleden v�r ble harmonier

Denne vidunderlige stund p� jord

Sommerkvelder tonet ut i melodier

Fra en gitar langs Nappsstraumens fjord

Men i din glede var gjengrodde stier

Redde �yne fortalte det i kor

Og hvordan sover de som fortier(?)

N�r smerten kan beskrives med rene ord!

Ved barndommens kveld, en port

En skillesvei bredere enn vi forsto

Fredfulle h�stkvelder gikk for fort

skjebnen planla s� ulikt for oss to

Vold skadet ogs� dine vinger

Ei maktet du noen gang � fly!

Stille  hviler du n� n�r v�ren springer

Dit! - n�r ingen onde tungers bly!

Adj�  �gitarmester� Kurt

Omfavnet har evigheten din sjel n�

Opph�rt er smerten og kvalens malurt

I Lofotens �nd skal minnet ditt st�!

(Et minne om Kurt Westberg som havet rev ned og druknet da en

  vinterstorm trommet sammen b�lgene til d�delig st�l)

Vilmar Eddy Jacobsen

2. september 1993

_____________________________________________________________________________________