<<(

~ :: ~ Norwegian FINAL SOLUTION  ~::~

__________________________________________________________________________

http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.8025306

 

BRAKING NEWS���..:

================================================================>>>>>>>>> 

DISMISSED BY NORGWEGIAN GOVERMENT � MURDERED IN HITLERS DEATH CAMPS�.

(Those who were survived the inferno of death during the LAST SOLUTION and returned to Norway after WW2, were persecuted and experimented on and even murdered; stashed in a MASS GRAVE at Ris Grave yard in Oslo, - UNNAMED � (there are about and estimate of 500 to 700 in that MASS GRAVE!!)  The SHAME AND CRIME is of such character that THE CHURCHE pleaded with press NOT to write about it; and the press not only obeyed this imploration, but was ORDERED BY GOVERNMENT that that CRIME SHOULD BE HIDDEN FROM THE WORLD!!

======================================================>>>>>>

 

Then 68 Gypsies - many of them with a Norwegian passport - tried to escape from Hitler's Germany to Norway in 1934, they were rejected. When the war was over, most killed in Hitler's extermination camps. Now ask the descendants of an apology from the Norwegian authorities.
ST�LE HANSEN
stale.hansen @ nrk.no
Published 03.13.2012 11:59.

Share
17
Share / print tips
A cold January day this year was room manager Andreas M�ller at the Akershus in Oslo harbor, and heard Prime Minister Jens Stoltenberg to express their deepest regret that the Norwegian police had participated in the arrest of hundreds of Norwegian Jews during the war. 532 Jews became his last step on Norwegian soil, precisely on that pier, when they were driven on board the prison ship Donau. Almost all of them perished in Nazi Germany's concentration camps.

- It affects us all that Norwegian Jews were sent from the dock 70 years ago, said Muller in his speech after the prime minister was ready.

- For us, it would also be a help and a good support for the Norwegian government gives us a redress and an apology for what our families had to undergo before, during and after the 2 World War II. It is a fervent wish, he concluded.

On the extinction list
For gypsies standing with Jews in Adolf Hitler's extermination list. Only a handful of Norwegian Gypsies - or room that they want to be called today - survived the Nazi death camps. But unlike other Norwegians who had survived the German concentration camps were no place-people welcome back in Norway when the war was over.

The so-called "Gypsy section," foreign law put a stop to them. It was introduced in 1927, and was in force until 1956. The section was short and brutal:

"Gypsies and vagabonds who can not prove that he has Norwegian citizenship should be denied access to the kingdom."

And it was this section that was used when the Norwegian gypsies would seek refuge in Norway after Hitler came to power in 1933. Mid-winter, the 23 January 1934, was a train with a large part of the Norwegian gypsy population to the border town Padborn, between Denmark and Germany. 68 pieces, men women and children from two of the largest Norwegian families, Joseph and Karoli. Many of the gypsies had Norwegian passports.

Sent to Nazi Germany
What happened next is the main reason behind the space manager Andreas M�ller's desire for an official Norwegian apology, almost to the day 78 years later.

For the Danish border guards had been told by Norwegian authorities not to let the gypsies. There were heartbreaking scenes at the railway station in Padborg.The women cried and threatened suicide.

But the Danes were relentless. The Norwegian passports were of no help.

Relentless
In the Danish National Archives are documents that tell what really happened. The Danes were adamant because Norwegian authorities asked them to be.

- The Danes reported to the Norwegian police that many of the Gypsies spoke Norwegian, and that they had parents who were born in Norway. Nothing new.They were sent back anyway, says historian John Bergkvist at Oslo city archive.She has researched the Norwegian gipsy Holocaust.

Extinction Clay
The next day the gypsies crammed into a railway carriage and transported south - into Germany. There they were interned in a labor camp outside of Hamburg.After a while, at large, most Norwegian gypsies again arrested, this time they were sent to extermination camps. According to John Bergkvist, as many as 100 Gypsies with Norwegian association have been killed.

Only a minority of Gypsies from the Norwegian family survived the war.

- After the war we thought often that much would have been different if we had conceded in Norway at that time. Many of those who remained in the concentration camps would have been alive today, said two of the survivors, Milos Karoli and Franz Josef, when they were interviewed about what they had been through.

Rejected again
But when they tried to enter Norway a few years after the war had little changed from previous attempts in 1934. Gypsy section was still Norwegian law, and gypsies were rejected again.

In the mid-50th century did the representatives of Joseph and Karoli family to move to Norway. After several trials, they were finally granted Norwegian citizenship.

- The Norwegian gypsies have an equal right to an apology from the authorities as Jews. The rejection in 1934 was the direct reason they ended up in the German clutches. And it happened while Norway was a free nation - not under German occupation. It is a shame for Norway that it has not been done more to shed light on this incident. For the Romani people, an excuse to be very important to repair relations with the authorities. Today it is marked by suspicion, says John Bergkvist.

Forced placement and removal
The Norwegian gypsy families have a long history in Norway. From the 1860s up to World War I achieved many rooms Norwegian passport. These belonged to five different families.

But in the 1920s it became increasingly difficult to be room in Norway. Norwegian gypsies had for years been placed on work Svanvik colony in North More, where they were not allowed to speak their language or practice culture. There were many were sterilized and subjected to coercive measures. It was talked about more and more that even the Norwegian Roma families should be sent here.

The threat of over placement of children and forced sterilization contributed to the Norwegian romfamiliene spent increasingly more time outside the country. In 1930 were all abroad, before they thus tried to return in 1934, but was rejected.

(Article continues below the picture)


There were heartbreaking scenes as child welfare and police took two gypsy children from parents in Oslo in 1955. Press images that this created violent reactions, and the children were returned.
Photo: Storl�kken, Aage / AP
Police Action
After the first two families had been granted citizenship in the mid 50th century, increased the Norwegian rom slow. The authorities were looking for each of them as a problem. On Christmas Eve in 1955 took action 12 police officers and child welfare to a gypsy camp on the northern hills of Oslo.

The children were dragged off - screaming and kicking - while police kept the adults said. The press was present and took the shocking pictures of the scene, and the reactions were so strong that the children were returned to their parents a few days later.

Throughout the 60th century caused a great stir gypsies when they settled in various vacant lots in Oslo. When they eventually got shown to a permanent seat on the so-called Gas Works site at the East side, crowding spectators Norwegians together to watch this exotic folkeferdet.

Illiteracy
A miserable gypsy camp at �stbanehallen winter of 1960-1961 was the NRK reporter Odd Nordland to create an extended radio broadcast, where he focused on the Roma children did not receive schooling, and grew up illiterate. Nordland called the situation "a spot in the middle of the welfare society."

Shortly after the first teaching program began - two female teachers teaching clean room classes in basic literacy and numeracy.

(Article continues below the picture)


The belief was that if a large Roma got the taste of the permanent settlement and the stable and comfortable life that entailed, it would be an end to the journey. Still, the Norwegian gypsy population very small - the authorities thought that the talking about. 40 people.

Optimism was high. Was appointed a special committee to gypsy working for better conditions for the Norwegian gypsies. They figured that it would be relatively easy to solve society's problems and struggles with the problems gypsies. But such was not to be. It turned out that both the residential and school question was hard nuts to crack.

Paul's words
Ten years later, a new gypsy range through the situation - and issued a grim prediction:

"Do not do community effort now may be a few years be facing an extremely disadvantaged group and rehabilitation work can then be very complicated and very expensive."

The man who wrote this prophetic prediction was then secretary of the Gypsy Committee, Ted Hanisch. - Unfortunately it seems that our pessimism struck, he says today.

 

 

 

http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.8025306

 

 

Da 68 sig�ynere � mange av dem med norsk pass � fors�kte � flykte fra Hitler-Tyskland til Norge i 1934 ble de avvist. Da krigen var over var de fleste drept i Hitlers utryddelsesleire. N� ber etterkommerne om en unnskyldning fra norske myndigheter.

 

                                ST�LE HANSEN[email protected]

En kald januardag i �r sto rom-lederen Andreas M�ller p� Akershus-kaia i Oslo og h�rte statsminister Jens Stoltenberg uttrykke sin dypeste beklagelse over at norske politifolk hadde deltatt i arrestasjonen av hundrevis av norske j�der under krigen. 532 j�der tr�dde sine siste skritt p� norsk jord nettopp p� denne kaia, da de ble jaget om bord i fangeskipet Donau. Nesten alle sammen omkom i nazi-Tysklands konsentrasjonsleire.

� Det ang�r oss alle at norske j�der ble sendt fra denne kaia for 70 �r siden, sa M�ller i sin tale etter at statsministeren var ferdig.

� For oss ville det ogs� v�re en hjelp og en god st�tte om norske myndigheter gir oss en oppreisning og en unnskyldning for det v�re familier m�tte gjennomg� f�r, under og etter den 2. verdenskrig. Det er et inderlig �nske, avsluttet han.

P� utryddingslisten

For sig�ynerne sto sammen med j�dene p� Adolf Hitlers utryddingsliste. Bare en h�ndfull norske sig�ynere � eller rom som de �nsker � kalles i dag � overlevde nazistenes d�dsleire. Men i motsetning til andre nordmenn som hadde overlevd i tyske konsentrasjonsleirene var ikke rom-folket velkomne tilbake i Norge n�r krigen var slutt.

Den s�kalte �sig�ynerparagrafen� i fremmedloven satte en stopper for dem. Den ble innf�rt i 1927, og sto ved lag helt til 1956. Paragrafen var kort og brutal:

�Sig�ynere og andre omstreifere som ikke kan godtgj�re � ha norsk statsborgerskap, skal nektes adgang til riket�.

Og det var denne paragrafen som ble brukt da de norske sig�ynerne ville s�ke tilflukt i Norge etter at Hitler kom til makten i 1933. Midt p� vinteren, den 23. januar 1934, kom et tog med store deler av den norske sig�ynerbefolkningen til grensebyen Padborn, mellom Danmark og Tyskland. 68 stykker, menn kvinner og barn fra to av de st�rste norske familiene, Josef og Karoli. Flere av sig�ynerne hadde norske pass.

Sendt til nazi-Tyskland

Det som n� skjedde er hovedgrunnen bak rom-lederen Andreas M�llers �nske om en offisiell norsk unnskyldning, nesten p� dagen 78 �r senere.

For de danske grensevaktene hadde f�tt beskjed fra norske myndigheter om ikke � slippe sig�ynerne gjennom. Det oppsto hjerteskj�rende scener p� jernbanestasjonen i Padborg. Kvinnene gr�t og truet med selvmord.

Men danskene var ub�yelige. De norske passene var til ingen hjelp.

Ub�yelige

I det danske riksarkivet ligger dokumentene som forteller hva som egentlig skjedde. Danskene var ub�yelige fordi norske myndigheter ba dem v�re det.

� Danskene rapporterte til det norske politiet at mange av sig�ynerne snakket norsk, og at de hadde foreldre som var f�dt i Norge. Ingenting nyttet. De skulle sendes tilbake uansett, forteller historiker Johanne Bergkvist ved Oslo byarkiv. Hun har forsket p� de norske sig�ynernes holocaust.

Utryddelsesleire

Dagen etter ble sig�ynerne stuet inn i en jernbanevogn og fraktet sydover � inn i Tyskland. Der ble de internert i en tvangsarbeidsleir utenfor Hamburg. Etter en tid p� frifot ble de fleste norske sig�ynerne p� ny arrestert, og denne gangen ble de sendt til utryddelsesleire. I f�lge Johanne Bergkvist kan s� mange som 100 sig�ynere med norsk tilknytning ha blitt drept.

Bare et f�tall av sig�ynere fra de norske familiene overlevde krigen.

� Etter krigen tenkte vi ofte p� at mye ville v�rt annerledes om vi hadde sluppet inn i Norge den gangen. Mange av dem som ble igjen i konsentrasjonsleirene ville ha v�rt i live i dag, sa to av de overlevende, Milos Karoli og Frans Josef, da de ble intervjuet om det de hadde v�rt gjennom.

Avvist igjen

Men da de fors�kte � komme inn i Norge noen �r etter krigen hadde lite endret seg fra forrige fors�k i 1934. Sig�ynerparagrafen var fremdeles norsk lov, og sig�ynerne ble avvist p� nytt.

P� midten av 50-tallet klarte representanter for Josef- og Karoli-familien � komme seg inn i Norge. Etter flere rettssaker ble de omsider tildelt norsk statsborgerskap.

� De norske sig�ynerne har et like stort krav p� en unnskyldning fra myndighetene som j�dene. Avvisningen i 1934 var den direkte �rsaken til at de havnet i tyskernes kl�r. Og det skjedde mens Norge var en fri nasjon � ikke under tysk okkupasjon. Det er en skam for Norge at det ikke har v�rt gjort mer for � kaste lys over denne hendelsen. For rom-folket vil en slik unnskyldning v�re sv�rt viktig for � reparere forholdet til myndighetene. I dag er det preget av mistenksomhet, sier Johanne Bergkvist.

Tvang og bortplassering

De norske sig�ynerfamiliene har en lang historie i Norge. Fra 1860-tallet og fram mot f�rste verdenskrig oppn�dde mange rom norske pass. Disse tilh�rte fem ulike familier.

Men p� 1920-tallet ble det stadig vanskeligere � v�re rom i Norge. Norske tatere hadde i flere �r blitt plassert p� arbeidskolonien Svanviken p� Nordm�re, der de ikke fikk lov til � snakke spr�ket sitt eller praktisere kulturen. Der ble flere ble sterilisert og utsatt for tvangsmidler. Det ble snakket stadig h�yere om at ogs� de norske rom-familiene burde sendes hit.

Trusselen om bortplassering av barn og tvangssterilisering bidro til at de norske romfamiliene tilbrakte stadig mer tid utenfor landets grenser. I 1930 befant samtlige seg i utlandet, f�r de alts� pr�vde � vende tilbake i 1934, men ble avvist.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det oppsto hjerteskj�rende scener da barnevernet og politiet tok to sig�ynerbarn fra foreldrene i Oslo i 1955. Pressebilder som dette skapte voldsomme reaksjoner, og barna ble levert tilbake.

Foto: Storl�kken, Aage/SCANPIX

Politiaksjon

Etter at de to f�rste familiene hadde f�tt innvilget statsborgerskap p� midten av 50-tallet, �kte den norske rombefolkningen sakte. Myndighetene s� etter hvert p� dem som et problem. P� lille julaften i 1955 aksjonerte 12 politimenn og barnevernet mot en sig�ynerleir p� Nordre �sen i Oslo.

Barna ble slept av g�rde � skrikende og sparkende � mens politiet holdt de voksne fast. Pressen var til stede og tok rystende bilder av opptrinnet, og reaksjonene ble s� sterke at barna ble returnert til foreldrene et par dager senere.

Utover p� 60-tallet vakte sig�ynerne stor oppsikt n�r de slo seg ned p� forskjellige ledige tomter i Oslo. Da de etter hvert fikk tilvist fast plass p� den s�kalte Gassverktomta p� Oslos �stkant, stimlet skuelystne nordmenn sammen for � beskue dette eksotiske folkeferdet.

Analfabeter

En kummerlig sig�ynerleir ved �stbanehallen vinteren 1960/61 fikk NRK-reporteren Odd Nordland til � lage en lengre radioreportasje, der han satte s�kelys p� at rombarna ikke fikk skolegang, og vokste opp som analfabeter. Nordland kalte forholdene �en flekk midt i velferdssamfunnet�.

Kort etter ble det f�rste undervisningsopplegget startet � to kvinnelige l�rere underviste rene rom-klasser i grunnleggende lesing og regning.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Troen var stor p� at hvis romfolket fikk smaken p� fast bosetting og den stabile og behagelige tilv�relsen dette f�rte med seg, ville det bli slutt p� reisingen. Enn� var den norske sig�ynerbefolkningen sv�rt liten � myndighetene regnet med at den talte ca. 40 mennesker.

Optimismen var stor. Det ble nedsatt et eget sig�ynerutvalg som skulle jobbe for bedre k�r for de norske sig�ynerne. De regnet med at det skulle bli forholdsvis enkelt � l�se sig�ynernes problemer og samfunnets problemer med sig�ynerne. Men slik skulle det ikke g�. Det viste seg at b�de bolig- og skolesp�rsm�let var harde n�tter � knekke.

Pauli ord

Ti �r senere gikk et nytt sig�ynerutvalg gjennom situasjonen � og kom med en grim sp�dom:

�Gj�r ikke samfunnet en innsats n�, kan man om f� �r st� overfor en ytterst vanskeligstilt gruppe og et habiliteringsarbeide kan da bli ytterst komplisert og meget kostbart�.

Mannen som skrev denne profetiske sp�dommen var dav�rende sekret�r for sig�ynerutvalget, Ted Hanisch. � Dessverre ser det ut til at pessimismen v�r slo til, sier han i dag.

onlinelondon         -              ofra haza          - eddy.nu -           evergreentunes       -       i s a